BITURBO S

Dette var en ”sportsmodell” av BITURBO’ene. Dette var den første motoren med vannkjølte turboer, også disse fra japanske IHI. Den hadde mørkegrå lister rundt vinduene og hadde mørke felger med polért kant. Spoileren som var integrert i støtfangeren foran og tilsvarende hekkskjørt samt nedre halvdel av dørene hadde også denne gråtoningen (Soft Grey Mettalizato). Lykteinnfatningene og emblemene bak var også mørkegrå. Den har en annen tettere rist i grillen (som også er grå) og to NACA-ducts på panseret som tilfører luft for å nedkjøle de doble intercoolerne som ligger rett under panseret. Disse ductsene er vendt med spissen fremover. Alle S-modeller og ES’er har todelt fargekombinasjon både utvendig og innvendig. 

På innsiden finner vi et helt spesielt interiør med en spesiell ”okseblod-farge” eller mørk rødt i kombinasjon med en grå-lysbeige farge som gjør denne varianten av BITURBO’ene til en svært nyansert utgave som bare den mest garvede Maserati-kjenner vet å verdsette fullt ut!

Fremfor treverk i sidene har den alcantara i samme farge som på sidene av setene. Dette er mest sannsynlig for å understreke den sportslige og individuelle stilen.

Dessuten er setene i S og ES utgavene forskjellige fra de vanlige ved at de er skålformede samt at de har glatt skinn der kroppen berører bilen og semsket ellers.

Denne S-modellen var den første til å bruke intercoolere hos Maserati. Dette økte effekten fra 188 til 205 hk og fra 180 til 211 for biler med to liter slagvolum.

Den har lavere fjæring og kraftigere stabilisatorstag. Som 2-litersbil har den 1:3,73 differensial. En S/ES har en lav front som ser, i forhold, agressiv ut. Den har dessuten gule utenpåliggende grøftelys som standard. Dette gjelder alle E, S og ES modeller. Produsert i 1038 eksemplarer fra 1983 – 1986. 

Maserati 425

Dette var den første BITURBO’en som hadde 4-dørs karrosseriet. Dette var for entusiasten som også hadde en familie å tenke på. Et skole eller -barnehagebesøk av far i en brummende Maserati 425 skulle være nok til å få de andre barna til å hige etter en prøvetur. Et rimeligere 4-dørs alternativ til en Quattroporte III som fremdeles var i salg på samme tid. Mens Quattroporte var stor og avslappende, men allikevel uhyrlig rask med sin 4,9 liters V8 motor med 290 hk. uten turbolading, var 425 en mindre, stilren,  diskré bil for den mest image-bevisste bilkjøper på det sene 80 tallet som var i markedet for noe unikt.

I Norge ble det av Italbil solgt 10 slike. Bilen var teknisk sett nær identisk med en 2,5 liters BITURBO, men med lengre akselavstand og litt høyere vekt. Alle 4-dørs bilene har elektrisk lengde og –tilt justering av førersetet i tillegg til den obligatoriske ryggvinkeljusteringen. Knappene for dette var lokalisert til høyre for håndbrekket i midtkonsollen istedenfor langt under stolen som ellers er vanlig kost for den heldige BITURBO-eier… El. soltak og 3-speed Borg Warner automatgir var å få som tilleggsutstyr.  Denne bilen ble blant andre brukt i James Bond-filmen ”Licence to Kill”. Disse bilene har en egen type felger der halve delen av felgskålen er i børstet og polert aluminium. Med disse spesifikasjonene og 196/200 hk. er den en mer forseggjort modell innen BITURBO-serien. Betegnelsen 425 står for 4 dører og 2,5 l. Motor. Enkelte av disse bilene har også et BITURBO emblem på bagasjelokket. Bilene var først utstyrt med stoffinteriør av en litt spesiell art med grovere stoff enn Missoni som er velour. Men skinninteriør er det vanligste. Modellen har mange krommede lister, noe som fremhever en elegant og nobel design. Produsert i 2372 eks. fra 1983-1989.

BITURBO  Med tilleggsopsjoner for eksport til Sveits.

Disse hadde en egen funksjon i forgassersystemet som ga en rikere blanding inntil motoren ble varm grunnet det kalde klimaet i Sveits. ES-modellene i sveitsisk kategori hadde ikke todelt fargekombinasjon i lakkvalget utvendig, selv om alle de andre S-opsjonene var til stede.